HISTORIE

IDRETTEN PÅ VEME

Idrettslagene gjennom tidene

- oppsummering og bearbeiding av Bjørg Sonja Kristiansen


INNLEDNING

Med bakgrunn i siste års relativt intense fokus på Veme og ”gjenfødelsen” av klubben i 2015, kan det være interessant å se på utviklingen av den organiserte idretten på Veme. Akkurat når og hvordan folk på Veme begynte med organisert idrett, vet vi selvsagt ikke. Men det første omtalte organiserte skirenn på Ringerike foregikk på Nøkleby i Soknedalen  19. februar 1865. (Se omtale tidligere på Veme Sportsklubb sin Facebookside.) Som en kuriositet kan nevnes at premiene den gang var av det mer spesielle slaget, og 3. premie, en dobbeltløpet pistol (!) gikk til gårdmannssønn Paul Paulsen fra Sørgefoss på Ask.

Idretten på Veme og dagens Veme Sportsklubb har vært organisert under forskjellige ”paraplyer” gjennom tidene.


”SOGNDALEN IDRÆTSLAG” inntil 1913:

Laget er også omtalt i Norderhovsboka av 1914 som ”Veme  Idrætsforening ”, og henviser til at det er det samme som Veme Ungdomslag. ”Laget har især arbeidet for ski-idræt og foranstaltet flere præmieskirend. Det har ogsaa interessert sig for fotball.”

En muntlig tradisjon forteller om et skirenn i Bakåsbakken. Ansvarlig og primus motor skal ha vært Nils Olsen Langbråten, lærer i både Heggen og Fonkalsrud krets til 1882 og i senere i Fonkalsrud krets til sin død i 1908. Han fungerte også som dommer sammen med Ole Chr. Støveren. Han satte også opp en sølvpokal som førstepris, og man kan muligens tenke seg at den gamle skolemannen som den moralske opphavsmann til det første idrettslaget i bygda.


”VEME UNGDOMSLAG”: 1913 – 1931:

Akkurat når det første idrettslaget på Veme, ”Sogndalen Idrætslag”, eller som omtalt i Norderhovboka av 1914 ”Veme idrætsforening” ble stiftet, hersker det tvil om, men Norderhovboka av 1945 kan fortelle at ”Veme ungdomslag” ble stiftet i 1905, egentlig som et idrettslag, med omtrent 60 medlemmer. Laget bygde seg også sitt eget hus, Dalheim. Det ble innviet 11. desember 1911 og kostet omtrent 6 000 kroner, en stor sum etter datidens prisnivå.

På årsmøtet 2. februar 1913 ble det enstemmig vedtatt å gi laget nytt navn, ”Veme ungdomslag”. Idrettsaktivitetene kom da mer i bakgrunnen, men det ble arrangert mange skirenn i denne tida, bl.a. hopprenn i Tangebakken, og et par år senere i skibakken ved Vesle-Hovland. Videre ble det arrangert terrengløp og langrenn. På en fest på Dalheim i september 1913 ble det fra fotballgruppas medlemmer klaget over at laget gjorde lite for å fremme idretten. De foreslo å nedsette et idrettsutvalg, og dette besto av Amund Johnsrud, Olaf Bergli, Sigvard Bergli og Oskar Johnsrud.

Etter et møte der det ble bestemt at laget skulle stå tilsluttet ”Buskerud Distriktslag for idræt”, ble det avholdt en idrettskonkurranse med forskjellige øvelser på den lille plassen utenfor Dalheim. Syver Flaskerud oppnådde det hederlige resultat av 12.82 meter i tresteg!

Det ser ut til at diskusjonen om hvorvidt laget skulle legge vekten på idrett eller ungdomslagsarbeid har vært svært så livlig i disse årene. I følge referatboka ble Veme ungdomslag innmeldt i Ringerike idrettskrets i 1923. I 1925 ble laget så innmeldt i ”Ringerike Ungdomslag”, og i 1927 ble det vedtatt nye lover der ordet idrett bare nevnes så vidt.



”VEME SKI- OG BALLKLUBB” ca. 1930 – 1933:

Denne situasjonen skapte behov for å danne et nytt idrettslag i bygda. Medlemmene i ”Sogndalen idrætslag” og ”Veme ungdomslag” ble rekruttert fra den øvre delen av bygda, mens medlemmene i Veme ski- og ballklubb kom fra hele bygda, med tyngdepunkt rundt Kvernvollen.


”VEME IDRETTSLAG” 1933 – 1934:

Skisport, stafettløp, terrengløp og skogsløp sto øverst på programmet, men på grunn av mangel på bane var det heller liten fotballaktivitet. Fremtiden så likevel lys ut, men tiden mellom de to verdenskrigene var preget av skarpe politiske og ideologiske motsetninger (”De harde 30-åra”) Idretten ble også rammet av disse motsetningene. I tillegg til ”Norges landsforbund for idrett”, stiftet i 1919, fikk Norge i 1924 også ”Arbeidernes idrettsforbund” (AIF). Fra 1925 var det forbudt for medlemmene i de to forbundene å delta i hverandres stevner!

Dette påvirket også idrettslivet på Veme, og fra 1934 fikk Veme to idrettslag - etter harde diskusjoner! Det ble splittelse, og Veme idrettslag beholdt sitt navn og sine øvrige eiendeler. De medlemmene som ønsket å gå inn i AIF, måtte starte sitt eget idrettslag.


”PAN” AIL 1934 – 1940:

Laget ”Pan” som ble tilsluttet AIL, ble stiftet i januar 1934, og det blir antatt at navnet ”Pan” (navn på skogguden i den greske mytologien) ble foreslått av dikteren Elling Martinsen Solheim. Det ble opprettet både fotballgruppe, friidrettsgruppe og skigruppe, og laget sto tilsluttet ”Øvre Buskerud Krets”.

Det var ”Pan” som fikk til en leiekontrakt med gårdbruker THVB. Kvarteig om leie av fotballplassen. Det sto respekt av ”Pan”s fotballag med spillere som Ivar Hagen, brødrene Harald og Robert Hansen, Sigurd Moen, Olav Sandum, Alf Haakonsen m.fl. Banen kunne også benyttes til friidrettsøvelser. I de mange terreng- og skogsløp på Ringerike hevdet ”Pan”s løpere seg godt.

Imidlertid var det skisporten som samlet størst oppmerksomhet. For ikke å bli for detaljert må en bli imponert over bredden i de aktives rekker både i fotball, langrenn og hopp.


”VEME IDRETTSLAG” 1934 – 1940:

Det andre og gjenværende idrettslaget, Veme idrettslag, var etter splittelsen et svært lite lag med kun 20 medlemmer. Selv om antallet steg noe i de neste årene, var det de samme navnene som gikk igjen i styrer og komiteer hele tiden; Harald Haakonsen, Sigurd Rognerud, Ole Lia, Håkon Fagerås, Olav og Knut Hagen, Syver, Sverre og Ove Flaskerud, Arve og Håkon Fagerås, Anders Hjelmerud, Otto, Johannes og Arne Skotland, Otto Winnes og Alf Omholt.

På det første medlemsmøtet etter splittelsen kom det forslag om å slå seg sammen med ”Lunder IF” eller ”Liv IF”. Det ble et visst samarbeid med Lunder med ett prøveår. Men etter at skisesongen var over, forsvant all tale om sammenslåing. Laget hadde bevist at det gikk an å stå på egne ben!


SAMMENSLUTNING AV ”PAN AIL” OG ”VEME IDRETTSLAG” 1940

9. april 1940 brøt 2. verdenskrig ut i Norge.  Fra 1935 var mange konkurranser åpne for medlemmer av begge forbund. Den bitre og hatske tonen fra første delen av 30-årene begynte å vike plassen for mer forsonende holdninger. Flere og flere begynte å se det meningsløse i å ha to parallelt løpende idrettsorganisasjoner med omtrent samme formål. Samtidig begynte krigstrusselen å gjøre seg gjeldende, og det gjaldt å holde sammen.

Men krigen gav det puffet som skulle til for å samle ”Pan AIL” og ”Veme idrettslag”. Allerede sommeren 1940 ble det spilt fotball med spillere fra begge lag. Det ble dannet både seniorlag og guttelag. Begge lag deltok i privatkamper mot bl.a. Lunder.

20. september 1940 var det medlemsmøte i Veme idrettslag. Der ble det referert en skrivelse fra ”Pan AIL” med ”forespørsel om Veme idrettslag var villig til å forhandle om en mulig sammenslutning mellom disse to idrettslag”. ”Pan AIL” hadde valgt en forhandlingsnemnd bestående av Otto Modalen, Robert Hansen og Peder Meier. Fra ”Veme Idrettslag” ble valgt Olav Hagen, Ove Flaskerud og Alf Omholt, og på det konstituerende møtet, der Robert Hansen ble valgt til dirigent, ble ”VEME SPORTSKLUBB” en realitet!


”VEME SPORTSKLUBB” - KRIGSÅRENE 1940 – 1945

Så sent som høsten 1940 ser det i følge referatbøkene ut til at man tok sikte på å arrangere skirenn og stevner som før. En hadde vel et håp om at tyskerne og quislingene ikke skulle interessere seg så mye for idretten. Men der tok de nok grundig feil. De nye makthaverne var tvert imot svært ivrige etter å bruke ungdoms- og idrettsorganisasjonene til å fremme ”den nye tids” ideer. 22. november 1942 kom det nazistiske ”Idrettsdepartementet” med sin forordning om oppløsning av ”Norges landsforbund for idrett” og ”Arbeidernes idrettsforbund”. I stedet skulle det bli ett forbund, med en ”idrettsfører” og med ”førere” for hver idrettsgren. Alle særforbund ble satt ut av kraft.

Reaksjonen var spontan. Det kom protester fra alle hold. Særforbundene sendte samtidig melding til alle tilsluttede idrettslag. Uten denne direkte meldingen ville de aktive ikke fått vite hvordan saken sto, fordi avisene ikke fikk tillatelse til å omtale den. Dermed var ”idretts-streiken” et faktum. Ingen norsk idrettsmann eller kvinne skulle delta i offisielle stevner. Praktisk talt alle som hadde vært knyttet til idretten på en eller annen måte, fulgte denne parolen. Dette gjaldt også Vemebygda.

Men i det skjulte, eller på privat basis, ble det drevet idrett også under krigen. Illegale skirenn ble arrangert et par ganger. I mars 1944 ble det holdt et slikt renn i Hjelmerudbakken med god deltakelse. Olympiadeltakeren fra 1936, Kåre Wahlberg, vant rennet og hoppet 49 meter. Det var stor stemning i bakken. Stor stemning var det også på festen som ble holdt på Folkets Hus med premieutdeling noen uker senere. En hadde etter hvert lært seg hvordan man skulle ordne seg slik at makthaverne ikke fikk blandet seg inn.

Mange av medlemmene i laget var med i illegalt arbeid under krigen. Enkelte levde praktisk talt hele den siste vinteren ”på skauen”, der de tok imot slipp og drev med våpenøvelser. Da kom det godt med at de tidligere hadde drevet med fysisk trening og var i god form.

I maidagene 1945 dukket en del unggutter fram fra sine skjulesteder iført battledress og med stenguns på hoftene. Endelig var landet fritt, og nå kunne en ta fatt på å bygge opp det nye idrettslaget!


”VEME SPORTSKLUBB” 1945 -1975

Oppslutningen om idrettslaget har stort sett vært bra i disse 30 årene. Selvsagt har det vært perioder hvor interessen kunne vært større både sportslig og organisasjonsmessig, men en kan også snakke om storhetstider der en har inntrykk av at hele bygda sto bak utøverne i klubben.

Medlemstallet har svingt en del. I 1952 var medlemstallet det laveste siden krigen med bare 71 betalende medlemmer. Medlemstallet hadde en topp på midten av 1970-årene med over 350 medlemmer. Kontingenten har hele tiden vært forholdsvis lav. Det har vært et mål at så mange som mulig av bygdefolket, både gamle og unge, skulle være med i Veme Sportsklubb.

I løpet av årene var det til tider vanskelig å få valgt tillitsmenn til styret og gruppene i klubben, men krisen var aldri større enn at man klarte å få folk til de forskjellige vervene.


Veme klubbhus

Det første klubbhuset på plassen ble reist allerede i 1950. Det lå på kanten mot bekken og var et enkelt bygg beregnet for å skifte klær. ”Dusjing” kunne være en tur i bekken. Det var et brukbart hus etter datidens krav.

Ca. 1960 ble det foretatt en omfattende restaurering og påbygg. Rundt 1965 ble det lagt inn pumpe og dusjer i huset, men bare med kaldt vann fra bekken Risa. Vannforsyningen kunne være noe varierende med de problemer dette kunne medføre.

Tanken om bygging av nytt klubbhus ved idrettsplassen med tidsmessige garderober, dusjer, parkering osv. fikk sin ”fødsel” på årsmøtet i 1982. Planen ble forelagt og godkjent på årsmøtet i klubben i 1983. I 1985 ble det kjøpt tilleggsareal til idrettsplassen for tomt til klubbhuset.

Underveis i planleggingen ble det inngått samarbeidsavtale med Veme Arbeiderlag, som planla salg av Folkets hus.

Arbeidet startet i 1986, og klubbhuset ble tatt i bruk i 1989 etter omfattende dugnadsinnsats og med god hjelp fra Ringerike yrkesskole. Klubbhuset har, foruten garderober, dusjanlegg og toaletter i forbindelse med sportslige aktiviteter i underetasjen, også en samfunnshusdel med festsal og kjøkken i 1. etasje – en viktig tilvekst i Vemebygda – ikke minst i dagens situasjon etter at Heggen skole ble lagt ned i 2009 som skole og samlingssted. Fylkets representanter godkjente bygget i 1990.


Sammenslutning av fotballklubber

I 1981 ble spørsmålet om å danne en ny fotballklubb tatt opp. Etter flere runder på årsmøtene i begge klubber skjedde sammenslutningen 5. januar 1986, og navnet ble ”Veme/Sokna Fotballklubb”. Mange fortsatte medlemskapet i begge klubber, mens andre valgte å være tilsluttet bare en av klubbene. Pga. dette sank medlemstallet i midten av 1980-årene, men i 1988/89 var medlemstallet i ”Veme Sportsklubb” oppe i 260.


Sammenslutning av idrettslag

I 1988 ble spørsmålet om sammenslutning av ”Sokna IF” og ”Veme Sportsklubb” reist fra ”Sokna IF”, og det ble satt ned et felles utredningsutvalg.

27. november 1989 undertegnet ”Sokna IF” og ”Veme Sportsklubb” en sammenslutningskontrakt.

22. januar 1990 ble det avholdt stiftelsesmøte, og sammenslutningen var et faktum.


”SOKNEDALEN IL” 1990 - 2015

På stiftelsesmøtet 22. januar 1990 var det kun 26 personer til stede. Etter skriftlig avstemning ble det nye lagets navn ”Soknedalen Idrettslag”. Navneforslagene det ble stemt over var ”Soknedalen IL” og ”IL Veme/Sokna”, med henholdsvis 13 og 11 stemmer.

Det nye laget ble organisert med et hovedstyre og egne grupper for ski, håndball, friidrett, anlegg/maskiner og økonomi. Gruppene har egne styrer, og ski, håndball, Blystadkollen skisenter og klubbhuset leverer egne regnskaper.

Leder av det nye ”Soknedalen IL” med 600 medlemmer ble Terje Odda fra ”Sokna IF”.


Sammenslutningen hadde som hovedmål å gi et bedre idretts- og aktivitetstilbud til medlemmene. Hvis sammenslutningen derimot ikke fungerte etter hensikten, kunne i følge kontrakten det nye laget oppløses, og de tidligere idrettslagene gjenopprettes i samsvar med en detaljert beskrivelse av saksgang og deling av fast eiendom og eiendelene som ble registrert ved sammenslåingen.

Muligheten for oppløsning er dokumentert i NIFS lovnorm, § 22, sitat: ”Sammenslutning med andre idrettslag ansees ikke som oppløsning av laget”.


Veme Sportsklubb 2015 –

Etter sammenslutningen har Idrettsaktivitetene på Veme gradvis gått tilbake, noe som skyldes at aktivitetene gradvis ble lagt til Sokna. Vemes medlemmer har naturlig nok vært i mindretall ved avstemninger. Sammenslutningen har således ”ikke fungert etter hensikten” slik det ble beskrevet i kontrakten.

”Begeret” ble fullt før jul 2014 da det ble kjent på Veme at ”Soknedalen IL” ønsket å selge Vemes idrettsanlegg og bruke salgssummen til å opparbeide kunstgressbane på Sokna. Svært få på Veme hadde kjennskap til disse planene, og det utløste både sinne og frustrasjon blant Vemes innbyggere, og det kan vel også uttrykkes som at ”begeret” rant over da det ble kjent at ”Soknedalen IL” allerede 18. april 2013 hadde fått tinglyst hjemmel til eiendommene gnr/bnr. 62/104, 62/117 og 62/131. Situasjonen utløste en rekke utbrudd på Facebook og etter hvert mange avisinnlegg.

3. mars 2015 ble det avholdt folkemøte på Veme klubbhus der det ble dannet et interimsstyre for en ”gjenfødt” Veme Sportsklubb

22. april 2015 ble det avholdt et nytt folke- og medlemsmøte på Veme klubbhus. Folkemøtet gikk over i stiftelsesmøte der det ble besluttet å stifte Veme Sportsklubb og søke medlemskap i Norges Idrettsforbund. Nytt styre ble valgt, og styret ble gitt fullmakt til å gjennomføre oppløsningen i samsvar med kontrakten av 1989/90, slik at Veme Sportsklubb kunne gjenoppstå slik kontrakten beskriver.

Leder i Veme Sportsklubb i 2015 er Steffen Nøkleby Karlsrud, og Veme Sportsklubb har nå ca. 230 medlemmer.


Kilder: Veme Sportsklubb, jubileumsberetning 1895 – 1975, Veme Sportsklubb 1975 – 1995, Norderhovboka 1914, Norderhovboka 1945


Adresse:

Stadionveien

3534 SOKNA


Leder:

Steffen Nøkleby-Karlsrud

Tlf: 48 12 10 53


Org.nr: 915 417 914